undefined

I podcasten hører vi samtale mellom kommuneplanlegger Oddrun Lund, by- og samfunnsutviklinger Vigleik Winje og rådgiver og arkitekt Kristian Endresen. Programleder er kommunikasjonssjef Margareth Langebro

Karmøy har unik natur og friluftsområder til glede for både innbyggere og tilreisende. Fine strender sammen med tilrettelagte stier og utmarkmuligheter gir en flott signatur i et åpent landskap. Kulturlandskapet viser at landbruksområdene har vært et viktig livsgrunnlag i flere generasjoner. Naturressursene legger grunnlag for et sterkt næringsliv. Dessverre er landbruks- natur og friluftsområdene i Karmøy under stadig press.

Landbruksnæringen mister stadig posisjon. De siste 12 årene er det bygget ned 790 mål landbruksjord i Karmøy. Dyrka mark er et knapphetsgode som må ivaretas. Stortinget har fastsatt konkrete mål for omdisponering av dyrka mark i Norge. Karmøy kommune vedtok lokal jordvernstrategi i 2019. Det nasjonale jordvernmålet er strammet ytterligere inn i 2023. Stortinget har vedtatt en maksgrense på 2000 mål årlig. Skal Karmøy følge de nasjonale målene kan maksimalt 12,5 mål landbruksjord omdisponeres årlig.

Ny kartlegging gjennomført av Rogaland fylkeskommune viser at Karmøy kommune topper landsstatistikken for arealreserver til bolig på jordbruksarealer Det betyr at vi har langt mer plass til å bygge boliger enn vi i en svært optimistisk befolkningsvekst vil ha behov for.

Arealreserver til boligbygging på jordbruksareal

Se bilde

Aldri før har vi på globalt nivå endret og påvirket naturen så mye som de siste femti årene. En rekke arter og naturtyper er truet av utrydding – både globalt og i Norge. Arealendringer er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede arter, både i Norge og globalt ifølge artsdatabanken.no.

Påvirkningsfaktorer på truede arter i fastlands-Norge

Kilde: artsdatabanken.no

Se bilde

Et av hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel er at «Karmøy kommune er et lavutslippssamfunn hvor naturmangfold og økosystemer blir beskyttet, gjenopprettet og fremmet.» I Karmøy har vi et godt kunnskapsgrunnlag om situasjonen og det er flere lag og foreninger som også er pådrivere for en bærekraftig forvaltning ved å ta vare på jorda.
Vi skal i tillegg til å ta vare på jorda og naturressursene ha gode friluftsområder. Det satses på idrett i Karmøy kommune. Et av hovedmålene i temaplan for idrett og fysisk aktivitet 2021-2024 er at kommunen skal ha idrettsanlegg og friluftsområder i nærmiljøet hvor folk bor. Behov for idrettsanlegg i kommunen er i stor grad dekket i dag, mens tilrettelegging for friluftsliv har et stort utviklingspotensial. Samtidig ser vi at stadig flere bruker friluftsområdene i vår langstrakte vakre kommune.

Karmøy kommune har en stor og rik kulturarv. Særlig kulturminnene rundt Avaldsnes, Visnes og Gamle Skudeneshavn er viktige både for befolkningen vår, men også for turistnæringen i kommunen. Kulturminnene skaper stolthet og gir oss identitet. Det er viktig for stedsidentiteten å ivareta kulturminner og kulturmiljø også ellers i kommunen. Igjen er det viktig å finne en god balanse mellom utvikling og vern, og bruke kulturminnene som en ressurs i planleggingen.

De mest relevante målene i samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene - stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet, anstendig arbeid og økonomisk vekst, bærekraftige byer og lokalsamfunn, god helse og likestilling mellom kjønnene.

Arealstrategien viser til at en bærekraftig kommune må satse på landbruk, fiske og skogbruk, som er fornybare ressurser. «Kommunen skal i sin kommuneplan trekke langsiktige grenser mellom landbruks-, natur og friluftsområder og utbyggingsområder. Når nødvendig infrastruktur og andre samfunnsviktige etableringer foretas, skal natur-, miljø og jordvern ivaretas på best mulig måte. De lokale målene for utviklingen må skje innen handlingsrommet for nasjonale og regionale retningslinjer, nasjonale og lokale jordvern målsettinger skal hensyntas. Begrepet “Kjerneområde landbruk” og Interkommunalt samarbeid med tanke på økt matproduksjon skal gjennomgås grundig og hensyntas i arbeidet med arealplanen» Karmøy kommune støtter arbeidet med verneprosesser etter Naturmangfoldsloven, og vil være en aktiv medspiller i verneprosessen.»

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2023 vedtok kommunestyret følgende verbalpunkt « I arbeidet med kommuneplanen vil vi løfte fram jordvern og verdsetting av naturverdier i tråd med nasjonale mål. Jordvernstrategien må revideres. Karmøy skal være en foregangskommune på vern av jordbruksarealer.»

Tilrettelegging for friluftslivet er en viktig del av kommunens arealforvaltning og folkehelsearbeid. Tilgang til natur og grønnstruktur påvirker både fysisk og mental helse.

Gjennom kulturminnene kan vi bedre forstå vår historie og vårt eget samfunn. Karmøy kommune har et ansvar for å bevare kulturminner både fra vår historie og vår egen tid for de kommende generasjoner, og integrere dem som en viktig del av samfunnsutviklingen.

Forholdet mellom vekst og vern av landbruks- natur – friluftsliv og kulturlandskap (LNFK- verdier) er en av hovedprioriteringene i Planstrategi 2020-2023. Gjennom planarbeidet skal arealdelen bidra til at Karmøy kommune ivaretar og hindrer nedbygging av produktiv matjord, og reduserer ødeleggelsene av habitater for truede arter, viktige naturtyper og stanser tap av biologisk mangfold.

Arealdelen må synliggjøre konfliktpotensialet mellom utbygging og vern av viktige LNFK- områder, og trekke langsiktige grenser mellom landbruks-, natur og friluftsområder og utbyggingsområder. Der arealreservene er i konflikt med jordvern og natur er det naturlig å vurdere tilbakeføring til landbruk, natur og friluftformål.

Arealbruken er viktig for å bidra til å beskytte, gjenopprette og fremme leveområder for truede arter, viktige naturtyper og tap av biologisk mangfold. Den kunnskapen vi har i dag, særlig om myrområdenes funksjoner, gjør at disse verdifulle ressursene må bevares og gjenopprettes der det er mulig.

Statsforvalteren har startet opp arbeid med Vest- Karmøy naturvernområde (landskapsvern). Dette er et viktig kulturlandskap, som er sårbart for inngrep. Det vurderes mulig nytt naturvernområde (biotopvern) på Avaldsnes. Riksantikvaren og Rogaland fylkeskommune fastsatte i 2021 at Avaldsnes og det omkringliggende landskapet ved Karmsundet utgjør et såkalt KULA-område (kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse). Ny regional plan for kulturmiljø ble vedtatt juni 2023. Kommunedelplan for kulturminner og kommunedelplan for naturmangfold for Karmøy er under arbeid. Disse planarbeidene følges opp i kommuneplanens arealdel. Et av samfunnsdelens utviklingsmål er å være en aktiv medspiller i Statsforvalterens verneprosesser etter naturmangfoldloven.

Havet rammer inn kommunen vår. Sjøarealene har alltid vært viktig for Karmøysamfunnet, både som matfat, som næringsgrunnlag, sjøtransport og som rekreasjonsområde. I gjeldende kommuneplan er sjøarealene i hovedsak avsatt til generelt formål - bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Noen arealer er avsatt til viktig friluftsområde, naturområde i sjø, og ulike hensynssoner for gytefelt med mer. Det er ikke avsatt arealer til oppdrettsanlegg i sjø i kommuneplanen, men det er gitt konsesjon noen steder. Karmsundet er en del av hovedleden langs Norskekysten, med omfattende båttrafikk.Kommuneplanen har arealer for opplag og ankring i Karmsundet og ved Fosen.

Det er så langt lite kunnskap om livet i havet, sammenlignet med kartlegging på land. Karmøy kommune har derfor, i samarbeid med Bokn kommune, igangsatt et arbeid med å kartlegge næringspotensialene i kommunens sjøområder. Potensiale for aquakultur er særlig i fokus i dette arbeidet. Rogaland fylkeskommune har også igangsatt flere kartleggingsprosjekter:

• Temakart Rogaland – har et generelt kunnskapsgrunnlag (dybdedata, kyst/fiskeri…). https://www.temakart-rogaland.no/.
• Pilotprosjekt for marine grunnkart i kystsonen - Stavanger, Ålesund, Skjervøy er pilotkommuner. Det er et nasjonalt mål om marine grunnkart for alle kommuner, men videre kartlegging er så langt ikke prioritert. https://marinegrunnkart.avinet.no/.
• SALT prosjektet i samarbeid med ca 15 kommuner i Rogaland, bla. Karmøy. Tema for prosjektet har vært miljøbelasting og bærekraft, egna sjøarealer og viktige fiskeriområder og sjøarealene og sjømatnæringen.

Arbeidet med havbruksinteressene inngår i regional matstrategi for Rogaland. Det på går ellers flere konsesjonsprosesser for å legge til rette for teknisk infrastruktur i tilknytning til havvind. Konsesjoner følges opp i arealdelen med hensynssoner.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene "stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet" og "anstendig arbeid og økonomisk vekst".

Noen delmål konkretiserer nærmere -«Karmøy kommune har forvaltet hav-rommet slik at verken sjørettet næring, akvakultur, fiskeri eller turisme har gått ut over det økologiske mangfoldet» «Karmøy kommune har sammen med regionen oppnådd landets høyeste arbeidsplassvekst innen grønn energi- og industri, og i de bærekraftige havnæringene. Klimakrisen og naturkrisen sees i sammenheng og alt kommunen foretar seg skal hensynta og motvirke konsekvensene av disse» .

Arealstrategien peker på at en bærekraftig kommune må satse på og styrke det som skaper verdier basert på fornybare ressurser som bl.a. landbruk, fiske og skogbruk. Interkommunalt samarbeid med tanke på økt matproduksjon (nå vedtatt Matstrategi for Rogaland) skal gjennomgås grundig og hensyntas i arbeidet med arealplanen.

I regional strategiplan for næringsutvikling, "Veikart for Haugalandet 2021-2025", er det definert fire sektorer som kommunene på Haugalandet skal tilrettelegge for i sine handlingsplaner og budsjetter. Dette er "Grønn energi og industri", "Havnæringene", "Havbruk og landbruk", og "Reiseliv". Tilrettelegging av sjøarealene og havnene er en forutsetning for vekst i alle disse fire sektorene, i større eller mindre grad. Nytt konsesjonsområde for havbruk i Norskerenna kan gi vekst i havbruksnæringen og tilknyttet leverandørindustri. Utvikling av havbruk i kombinasjon med havvind kan også gi vekst til næringen. Både testområdet for havvind utenfor Skudeneshavn, men også nytt konsesjonsområde Utsira Nord, som delvis er innenfor kommunens sjøområde, kan gi nye muligheter.

Planen må avveie bruk og vern av sjøområdene. Planarbeidet bidrar til at kommunen kan sikre en god forvaltning av sjøarealene, der friluftsliv, naturmangfold og bruk av sjøarealer sikres en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Norge skal være klimanøytralt i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050. Dette innebærer redusert klimagassutslipp fra dagens 10 tonn (2015) til 1-2 tonn per innbygger i 2050. Rogaland ligger blant topp tre fylker når det gjelder landbaserte utslipp ifølge Regionale utviklingstrekk 2020, 9,6 tonn CO² pr innbygger som er over landsgjennomsnittet på 8,3. Hovedgrunnen er en stor industri, - olje- og gassektor som utgjør nesten halvparten av utslippene, etterfulgt av sjøfart, jordbruk og veitrafikk. Klimagassutslippene per Karmøybu var i 2015 omtrent 11 tonn ifølge Kommunedelplan for klima og energi 2017.

En av vår tids største utfordringer er klimaendringer. Klimaendringene påvirker både levekår, velferd og økonomi. Klimaprofilen for Rogaland, utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter, oppsummerer hvilke konkrete utslag klimaendringene kan gi i Rogaland fram mot slutten av århundret. Klimaprofilen viser at det er økt sannsynlighet for kraftig nedbør, regnflom, stormflo og jord-, flom- og sørpeskred, mens det er mulig økt sannsynlighet for tørke, isgang, snøskred og kvikkleireskred.

Klimaprofil for Rogaland

Kilde: Norsk Klimaservicesenter

Se bilde

I 2018 trådte statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, i kraft. Planretningslinjen plasserer et tydelig ansvar hos kommunen for arbeidet med klimatilpasning.

Myrområdene er viktig livsgrunnlag for mange arter, men har også flere funksjoner som er viktige i klimasammenheng. Myr er et svært viktig karbonlager, i tillegg til at de er viktige for klimatilpasning og økosystemtjenester som rensing, flommagasin som demper flomsituasjoner og bidrar til naturlig overvannshåndtering. Myrområder er også viktige for rekreasjon og friluftsliv. Arealbruk som tillater utbygging er den største trusselen, og myr i Norge har i lang tid vært under sterkt utbyggingspress. Arealregnskap gjennomført av Rogaland fylkeskommune i 2023 viser at Karmøy kommune ligger på 15’ende plass av kommunene i Norge når det gjelder arealreserver på myr.

Hvordan vi beveger oss mellom hjem, skole, jobb og fritidsaktiviteter påvirker lokale utslipp. Reisevaneundersøkelsen for Haugalandet 2011 og 2017 viser at bilen er det dominerende reisemiddelvalget i Karmøy kommune, 67 prosent av alle reiser skjer som sjåfør og 11 prosent som passasjer, mens andelen som går er på 13 prosent, sykkelandelen 4 prosent og kollektiv 3 prosent. Dette har klar sammenheng med et spredt utbyggingsmønster, der mange har lang avstand til daglige gjøremål. Spredt utbyggingsmønster gjør også at kollektivtilbudet er lavt.

Hvordan vi håndterer forurensing fra avløpsvann er også et viktig tema for et bedre miljø i kommunen. Karmøy kommune har de senere år oppgradert avløpsnettet og etablert renseanlegg. Mye er gjort, men kommunen ligger noe etter i oppfølging av rensekravene, særlig på fastlandssiden.Nytt EU- direktiv med krav om sekundærrensing på utslipp som er større enn 1000 pe (personekvivalenter) har vært på høring, og kan bli innført i løpet av de nærmeste årene. Det vil eventuelt innebære krav om renseanlegg flere steder i kommunen, noe som vil gi store investeringskostnader. Etablering av ny bebyggelse utenfor områder som har rensing vil påføre kommunen ytterligere kostnader.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene målene innenfor satsingsområdene - stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet, bærekraftige byer og lokalsamfunn og god helse.

Samfunnsdelen sine mål oppnås ved felles tiltak og tydelig retning. En ansvarlig arealbruk er et av kommunens viktigste bidrag til å nå de nasjonale klimamålene. De lokale målene påpeker at lokalisering av nye boliger, industri, service og handel spiller en viktig strategisk rolle. Vi skal fortsatt bo der det allerede er bygd ut og ta vare på bygdenes unike egenarter. Ved å rehabilitere eksisterende bygg eller bygge nytt på gamle tomter tar vi bærekraftige valg, i byene fortetter vi for å skape levende byer som er gode å bo og leve i.

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2020 peker på at Karmøy kommune skal Fortette eksisterende by- og tettstedsområder og redusere utbyggingen av landbruks, - natur- og friluftsområder. En skal særlig vektlegge jordvern og arealplanlegging knyttet opp mot landbruket. Videre skal kommunen Arbeide for nullvekst i personbiltransporten, og i økende grad tilrettelegge for transportformer som gange, sykkel og kollektiv.

Når det gjelder næringslivet skal det legges til rette for «rett virksomhet på rett sted», ut ifra en målsetting om å minimere det samlede transportbehovet i regionen. Det skal legges til rette for gode samferdselsløsninger for både myke trafikanter, kollektivtilbud, godstransport, bilister og øvrig infrastruktur. Når nødvendig infrastruktur og andre samfunnsviktige etableringer foretas, skal natur,- miljø og jordvern ivaretas på best mulig måte. Politikerne i kommunen har allerede gjort fremtidsrettede vedtak om dette.

Karmøy kommune har en desentralisert struktur formet av det tidligere livsgrunnlaget fra landbruk og fiske. Tendensen i dag er en større grad av sentralisering, der nærhet til jobb og fritidstilbud er en ønsket utvikling. Kommunen ønsker en fortsatt satsing på gode lokalmiljø i byer, tettsteder og bygder, samtidig som det planlegges for å sikre en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig samfunnsutvikling.

Kommuneplanen legger til grunn prinsippet om samordnet areal – og transportutvikling. Arealbruken er den viktigste driveren for transportutviklingen, og det må i planarbeidet undersøkes hvordan arealbruken kan bidra til mest mulig korte turer til daglige gjøremål. Kommuneplanen må sørge for rett virksomhet på rett sted, strategisk boligutvikling og god tilgjengelighet. Det legges til rette for sykling og gange i byer og tettsteder, og et godt kollektivtilbud på de lengre reisene.

Bypakke for Haugesund og fastlands- Karmøy vil legge til rette for mer sykkel og gange i byområdet. Strategivalg for ny bompengepakke på fv547 vil ha stor betydning for samfunnsutviklingen og potensiale for endret reisemiddelfordeling på øysiden. Ifølge Strategi for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland (2021) vil utvikling av mobilitetspunkt være særlig aktuelt i byområder og større tettsteder, men dette er primært et kommunalt ansvar.

Kommuneplanen skal bidra til at karmøysamfunnet beskytter, gjenoppretter og fremmer naturmangfold og økosystemtjenester og sikre tilstrekkelig areal til klimatilpasning og naturlig overvannshåndtering i tråd med samfunnsdelens mål. Dersom myr og skog bygges ned vil det føre til store årlige utslipp på grunn av tapte arealer med viktig karbonlagringsfunksjon. Naturlig fordrøyning av overvann påvirkes også. Noen utvalgte bynære myrområder som er under press for utbygging er i 2022 kartlagt med tanke på karbonlagring og fordrøyningsmagasin. Kartleggingen gir økt kunnskap om hvilken verdi disse myrområdene har, og gir et faglig grunnlag for å kunne sikre myrområdene mot utbygging. Ny kommunedelplan for naturmangfold, temaplan for klima, energi og miljø og temaplan for overvannshåndtering pågår og vil gi nyttig kunnskap.

Det er viktig at arealbruken er tilpasset til konsekvensene av et klima i endring. Offshore Simulator Centre (OSC) har lagt inn klimascenario for havnivåstigning og bølgepåvirkning for Karmøys kystlinje. Det foreligger en rapport fra dette arbeidet, som det er naturlig å følge opp ved å gi bestemmelser om havnivåstigning.

Planen må undersøke hvordan støy og dårlig luftkvalitet kan forebygges. Planen bør sikre at ingen ny støyfølsom bruk etableres i rød støysone, unntak kan gjøres i tettbygde strøk.

Å forvalte dagens bygningsmasse på en god måte og restaurere i stedet for å bygge nytt kan også være et viktig bidrag til å nå miljø- og klimamålene. Planarbeidet bør undersøke i hvilken grad kommuneplanen kan stimulere til restaurering og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse som et ledd i å redusere klimautslipp.